Siste skole dag er kommet – skoleferien er her. Vi skal ut av en vinter og vår med mye tid hjemme og på rommet – kanskje aller helst i sengen med gardinet trukket for hele dagen for mange unge. Regjeringen har en plan om gjenåpning i tre deler. Noe gjelder nasjonalt, noe regionalt. Men hva er din «gjenåpningsplan»? Hva skjer? Hvem er du? Hvor skal du?

Tekst av Benedicte F. Jonassen, fagansvarlig Blå Kors Chat-senter

Det er knyttet mange forventninger til en sommerferie, og det blir mange endringer i løpet av en sommerferie. Det er overgangene mellom barneskole – ungdomsskole – videregående – universitet eller jobb. Og i tillegg skal sommeren være perfekt. 

«Livet mitt. Uansett så er alt dritt og forsetter å bli verre. Føler meg mislykka. Tenker alltid sånne tanker jeg, hater både meg og livet mitt. Jeg ser ikke en fremtid eller et liv videre». På SnakkOmPsyken.no og SnakkOmMobbing.no forteller unge om stresset og kravene de kjenner på, hvilke skole valg de tar og hva som forventes av de i fremtiden. Selv ser de ikke helt denne fremtiden.

En jente sa det slik«Hvem vet om jeg i det hele tatt er i livet til da?» Det som for mange gjør hverdagen tung, er skolepresset og vennskap som brytes. Hva du skal bli legger press på deg, og hvordan du definerer deg eller ser på egne muligheter. Gjennom vennskap får vi ofte forankret vår verdi, når det går tapt mister vi mer enn vi tør å tro. Egenverdi har også noe å si når en tenker muligheter i fremtiden – så de henger tett sammen og påvirker hvordan vi ser på oss selv. 

Sommerferien åpner for mye grubling. Fremtiden kan oppleves mørk og uoverkommelig, og en gutt sa det slik: «Har mista alle vennene jeg hadde. Jeg vil ikke leve til sommerferien». Det er tunge tanker å bære på, og en bør ikke bære dem alene. 

Sommerferie og psykisk helse

Sommerferien blir ikke alltid perfekt, den kan faktisk være ganske tøff.

Under pandemien har vi sett at skolen har vært enormt viktig. Skolen har vært den arenaen som har vært mest tilgjengelig for barn og unge det siste året. Fritidstilbud har blitt stengt, butikker og kaféer er stengt, de andre naturlige møtestedene utenfor skolen har vært få, i store deler av landet. Lærere har en unik og viktig funksjon i hverdagen for elevene sine. Vi får mange fortellinger om hva læreren betyr for dem.

Nylig snakket vi med en jente som satte ord på at hun ikke ante hva hun skulle gjøre videre. Hun opplevde ting for tunge til at hun orket å snakke om det. Sorgen hun beskriver over å ha åtte uker ferie uten kontakt med læreren gjør inntrykk. En lærer har vært hennes bauta – den hun har kunnet lene deg til. Og det har kostet henne å finne en som hun har kunnet stole på. Hun begrunner det slik: «Hun har sett meg på en helt annen måte en veldig mange andre har sette meg.» Hun kjenner på utrygghet fordi hun nå må klare seg på egenhånd i ferien. Hun vil ikke være hjemme – men har ingen andre steder å dra.  

Skolen rammer inn og sikrer et felleskap – i hvert fall fysisk i klasserommet. Sommerferien er en tid uten klare rammer, og det fører også ofte med seg ensomhet og utenforskap. Historier om ensomheten med overskriften: «Jeg har ingen å være med»er mange. Her er det mange vonde historier som beskriver lange sommeruker.

En situasjon som blir beskrevet på chatten er de som våger seg frem og spør om å få bli med, eller selv tar initiativ først til å høre om klassekamerater vil finne på noe. De opplever ofte å få et nei. Eller et sånt “svada-svar” om at de skal høre med de andre om det er greit at en blir med. Eller at det er noen der som du ikke kjenner, og da kan du ikke bli med – eller mange andre unnskyldninger. Det går en grense for mange ganger en orker å ta den kampen og få de avvisningene.  

Så hva vil jeg frem til med disse tre eksemplene? Det er sårbare historier fra et sårbart liv som står i kontrast til det som i en drømmeverden er det beste i året – sommerferien. Beskyttelsen i nettverket er ikke der for mange unge. Den psykiske helsen står åpen for angrep. Vi trenger hverandre og fellesskapet, men når vi stikker hode frem så vet vi ikke hva som møter oss. Det er skummelt.

I tillegg til overgangene som ligger i skolesystemet har vi nå også overganger i en gjenåpning av samfunnet. Vi gleder oss til sommeren, men gruer oss og kjenner på savnet av det trygge i hverdagen. Ønske om å være en del av en gjeng og nyte sommeren uten bekymringer, samtidig som realiteten av å stå utenfor og alene, overskygger den for mange.  

Skal vi starte helt på nytt eller skal vi ta med erfaringene og heller kjøre en god og solid oppdatering? Mitt ønske for en gjenåpningsplan er at vi ikke går tilbake til sommeren 2019 men at vi tar med oss erfaringer fra hele 2020 og våren 2021 og gjør sommeren og høsten 2021 til noe av det mest hjertevarme samfunnet vi har hatt så langt. Derifra håper jeg det fortsetter å bare gå oppover! Vi trenger hverandre. Det handler om inkludering og å se hverandre.  Her vinner alle – både de som inkluderer og de som blir inkludert. 

Åtte uker som er livsviktige for mange unge nå – det er ikke en overdrivelse dessverre. La oss sammen stikke hode frem og møte hverandre med hjertet! Og kanskje vi kan ta oss tid til litt refleksjon, unge og voksne, over hva høsten skal være preget av. Hva er ditt bidrag inn i gjenåpningen? Hva kan du gjøre? Hvem vil du være? Hvem tar du med meg videre? 

Denne sommeren har vi muligheten! Jeg håper vi voksne griper den og kan stå sammen for å hjelpe unge ved å være til stede, og legge til rette for gode og inkluderende felleskap.